WOW!
Syns det er rimelig å begynne med dette ord, når jeg ser hvor lenge det er siden jeg skrev noe sist. Bortimot 4 måneder. Denne bloggen har vel blitt kategorisert som død av mange (eller få, ettersom det ikke er så mange som følger med her likevel=)). Men om det en annen gang, nok innlegg har blitt skrevet om skrivetørken som oppstår hos alle iblant.
For en påske det har vært! Ikke helt ferdig enda, er jo andre påskedag imorgen, men hva min benytting av påska angår så er jeg ferdig. Jau, om du kjenner meg så vet du hva jeg referer til; fylla. Tre dager har gått, og alkoholen har flyte alle dagene, om enn noe forkortet på langfredag. Ja, mer om det senere.
StumbleUpon er et konsept hvor du “snubler” (surfer er kanskje et bedre uttrykk) gjennom nettsider som har fått god kritikk og som matcher et sett med kriterier for interesse som du har gitt til SU. Om du bruker IE eller Firefox er denne løsningen gjort utrolig enkel ved at du installerer en toolbar (verktøy-linje?) hvor du kan trykke på en knapp for å foreta snublinga. For en tid tilbake utvidet SU snuble-knappen sin slik at du enkelt kunne snuble gjennom sider med spesifikt innhold (alle, sider anbefalt av venner, nyheter, bilder og film).
Tankerekken jeg vil ta for meg i denne teksten kommer etter å ha lest kronikken “Sakene mediene glemmer” til Trygve Aas Olsen som var i Aftenposten lørdag 2. mars. Etter å ha lest den navnebroren “Saker mediene glemmer“, skrevet av Guri Hjeltnes og trykket i VG 5. mars, spinte tankene bare videre.