Nå har jeg lest mangaserien Battle Angel Alita av Yukito Kishiro, en vill sci-fi i en sprø verden delt mellom Tiphares, himmelbyen som henger etter en tråd fra en bane rundt jorden, og the The Scrapyard, som eksisterer for å dekke Tiphares behov for materialer. Serien består av 9 bøker og er på rundt 200-250 sider hver, sider dekket av de mest groteske, obskøne og sjuke bildene du kan tenke deg. Historien er kanskje ikke den beste, men den driver deg igjennom en sinnsyk og fargerik verden (metaforisk ment, i og med at hele serien er svart-hvit).
For meg var serien ren underholdning, med en undertone av metaforer som jeg aldri helt gadd å tenke igjennom eller gå nærmere innom, men etterordet syntes jeg var veldig bra. Her er et utsnitt som jeg likte spesielt godt.
The Scrapyard is a world where every value system has broken down. There are no legends, myths, or ideologies. We are living in that kind of world right now. And the important thing is not to criticize the rights and wrongs of it, but merely to see it for what it is: the contrast between inner naivité and harsh reality. Once aware of that, the struggle is to not be nihilistic or cynical, but to live on. That’s not a flight or whimsy, but the force of will, and the true meaning of the battle to maintain individuality.