For en påske det har vært! Ikke helt ferdig enda, er jo andre påskedag imorgen, men hva min benytting av påska angår så er jeg ferdig. Jau, om du kjenner meg så vet du hva jeg referer til; fylla. Tre dager har gått, og alkoholen har flyte alle dagene, om enn noe forkortet på langfredag. Ja, mer om det senere.
Torsdagen startet sent. Sto opp rundt 3 tror jeg, var litt før Karl Petter kom. Jeg hadde våkna en god stund før dette, men fant ikke vilje til å stå opp før jeg måtte. Dessuten hadde jeg noen fine bøker å ta for meg. Den morgenen ble jeg ferdig med The Color of Magic, den første boken i Discworld-serien (som forøvrig er fantastisk, anbefales på det høyeste). Bulletproof AJAX, min første programmeringsbok, ble også godt fordøyd. Men nok om det. Altså, Karl kom og vi varmet opp til vorspielet med noen øl for min del og – til min overraskelse – noen små glass med Hot’n’Sweet på Karl, som ellers er nøktern på drikkefronten, på grensen til avholdsmann. Mannen var klar for fylla! Noe jeg forøvrig også var, sånn for å overraske den observante leser.
Turen gikk innom storebror og dama hans, og det tok ikke lange tiden før vi var på vors hos Stein Tore og dama hans Silje. Stein Tore er vokalist i bandet Fumigate hvor min bror spiller gitar. Bandet skulle forøvrig ha konsert på Prommen, en av byens puber, og det var dette som sto på må-få-med-seg-planen for dagen. Vorspielet gikk sin gang, med tiltaking av folk utover kvelden, da blant annet Majken som jeg ikke har sett på lenge. Ho var den første av en rekke med gamle kjente jeg fikk møte i løpet av de tre påskedagene. Dette er jo som seg hør og bør, det er tross alt påske. Noen syns det er kjedelig med slike “tradisjoner”, men jeg synes det er godt å se folk igjen og høre hvordan det går med dem. Det skal nå innrømmes at fylla til en viss grad spolerte prosessen med å snakke lenge med alle man møtte, men man satser på at sjansen byr seg igjen flere ganger i fremtiden.
For å gjøre beretningen om torsdagen kort, så gikk den som så: Vorspiel med Amerikansk Idol, masse latter og mobbing av håpløse deltakere, taxi til Prommen, oppvarming med 4cl (et lokalt band), mye inntak av øl (samt en dobbel white russian som også Karl hadde en av), digge Fumigate noe helt sinnsykt (har vondt i nakken enda) og etterhvert komme seg hjem. Det var forøvrig etter et lite blidt møte med en av bygdetullingene som påsto jeg spente bein på ham, men det om det.
Om torsdagen var harry med sitt høye inntak av alkohol og lokal rock på høyt plan (med dertilhørende headbanging) skulle ikke fredagen bli noe bedre. Hopetur var neste på lista, noe som innebærer en gjeng med bygdefolk ute på et fjell, med masse, masse alkohol av ymse slag. Dette er en årlig tradisjon som Hopefolket (Hope er et sted utenfor Risør) gjennomfører hver langfredag og som jeg har fått lov å ta del i. Karl Petter kjørte meg opp til Marius, som var dagens vert og drikkekompis. Etter å ha lempet av alt utstyr gikk vi for å møte resten av folket.
Norsk natur er en åpenbaring og vi er utrolig heldig som kan bruke den til forskjellige behov. Dette er noe du innser etterhvert som kombinasjonen av frisk luft, sosialt samvære og uendelige, skogkledde åser flyter gjennom deg i form av alkohol, ild og røyk. Det er rett og slett herlig å kunne ta del i denne turen. Det er en flukt fra det intense, informasjonsspekkede samfunnet. Det å kunne preike om alt og ingenting, fra det obskøne til det absurde åpner sansene og letter en bør fra dine skuldre.
Dessverre klarte jeg ikke å fjerne børen fra gårsdagen. Pine og smerte fylte mitt hode og min nakke, og jeg måtte til slutt si meg tapt for kroppens begrensninger. Nedturen gikk overraskende raskt og snarlig fikk jeg mitt ønske oppfylt om å kaste meg i seng. Etter noen timers søvn kom Marius tilbake og vekket meg. Han var ikke klar for å sove, så vi så på Jonny Vang før kallet til sengen igjen ble for sterk.
Neste dag var det nok en tur på Risør by som var planen. Karl Petter stilte igjen opp som sjåfør og fikk meg og Marius til byen. En hamburger i magen og to sixpack i en kiwipose senere tredte jeg inn i mine foreldres hjem. Det var allerede en del snakk om hvem som ville ut på byen, så telefonen rundt til folket gikk for det meste som en formalitet. En pizza, noen poser potetgull og åpna øl og vinflasker senere sto vi mannsterke og klare for byen. Igjen sto Prommen først på lista, men den viste seg å være folketom, så turen gikk raskt videre til Peterhead. Her var det desto mer livlig, og flaskene begynte atter igjen å svirre og praten løsnet lett. Her begynner kvelden å innsløres med lette hull av blackout, men man mener nå å tro at man husker det meste. Dessverre glemmer man ikke dansen man gjennomførte på Standby. Men hva gjør man ikke for moroas skyld!
Moroa viste seg å ikke vare til dagen derpå dog. Med lettere hodepine snek man seg opp til datamaskinen for å sjekke mail man hadde mottatt de siste tre dagene, for bare å oppdage at man har vært opphav for enda et spamangrep. Akkurat nå vet jeg ikke hva som har skjedd, men det ser ut til at StumbleUpon (som jeg bevisst ikke lenker til nå) har tatt seg den friheten å benytte seg av adresselista jeg på idiotisk vis ga dem for å (trodde jeg) sjekke hvilke av mine kontakter som hadde konto på SU (viste seg at SU sendte mail til alle kontaktene om at de burde sjekke ut tjenesten deres, som jeg selvfølgelig kunne stå for). Det skal sies at hukommelsen ikke er perfekt for natten som var, men alle kameratene mine står for at jeg ikke var på maskinen etter å ha kommet hjem fra byen. Noe som gjør det ganske vanskelig for meg å ha bedt SU om å sende ut den bråten med mail som de gjorde…
Vel, nok om det for nå. Jeg legger nok en oppdatering på hva som skjer med saken, da jeg har sendt en klage til SU og venter på svar.
Helt til slutt må jeg bare få takke alle som jeg møtte under tredagersfylla og ønske alle andre en videre god påske!