A List Apart er et nettmagasin med mange interessante artikler om design og utforming av nettsider. Skribentene er folk som har jobbet innenfor design i mange år, og artiklene som blir presentert har oftest mye for seg. I den nyeste utgivelsen er det kompatibilitet mellom nettlesere som er på dagsorden, og de to artiklene “Beyond DOCTYPE: Web Standards, Forward Compatibility, and IE8” og “From Switches to Targets: A Standardista’s Journey” tar begge for seg spørsmålet om hva som vil skje når IE8 står klart.
Design har for meg alltid vært interessant, siden utformingen av et produkt er alfa-omega om det tåler markedet. Et produkt med alle verdens fantastiske funksjoner er tross alt verdiløst om ikke brukeren klarer å ta disse i bruk. Ta iPod som eksempel (aldri blitt brukt før, I know=), en innretning som skal spille av musikk. Funksjonaliteten den tilbyr er – i mitt syn – like genialt som det er enkelt. Du har en rekke muligheter samtidig som det er veldig enkelt (vil du spille sangene på måfå? greit! vil du høre på en spesiell spilleliste? greit! vil du spille sangene fra et album? greit! osv…). Eneste problemet jeg har med iPod er at iTunes er den eneste forsyner. Jeg for min del er veldig fornøyd med iTunes, og grunnen til at jeg ikke aktivt leter etter alternativer er at jeg ikke føler noe behov, men av prinsipp så skulle jeg ønske at det fantes alternativer der ute. Sånn at man, om man ikke skulle være fornøyd med iTunes, ikke trenger å ty til et musikkavspillerprogram for å spille av musikken sin på maskinen og bare bruker iTunes for å fylle opp iPoden med musikk. Apple har med denne funksjonaliteten skapt en sterk favorisering av deres musikkavspiller, og bruker dette for alt det er verdt. Meget klokt, sett fra en produsents perspektiv, men som forbruker liker jeg denne monopoliseringen dårlig.
Effekten av det motsatte er kanskje tilfellet vi ser på nettlesermarkedet. Her har vi flere aktører, med Microsofts Internet Explorer som fortsatt leder, mens Firefox og Safari tar seg opp (og Opera som imponerer med stadige innovativitet, men som likevel ikke helt klarer å overbevise). Som artiklene fra A List Apart tar for seg, så er målmarkedet disse programmene tar for seg, nettet, et rent helvete når det kommer til standardisering. Internett i nettlesernes perspektiv er tross alt tolkningen av dokumenter, og når kvaliteten av dokumenter er så-som-så gjør ikke det jobben lettere. Men når i tillegg nettleserne ikke klarer å holde seg tro til sin tolkning etter som de eldres, så blir det et helvete for brukerne, som opplever knekte eller ødelagte1 nettsider, og som derfor skaper et helvete for designerne.
Du skal ikke bruke lang tid i designerjobben før du opplever dette helvete på nært hold. For tiden jobber jeg med en nettside for SID2008 på si, som er en nettside IAESTE Norges arrangement av Seminar on IAESTE Development i Stavange. Siden er veldig enkelt bygd opp, med et system som gir muligheter for å skape sider, redigere dem enkelt og lenke til disse sidene ved hjelp av sidemenyen. En av disse sidene tar for seg sponsorene til arrangementet, og er en side med logoene av sponsorene + en tekst som beskriver de største samarbeidspartenerne. Tanken med siden er at de største sponsorene skal få mest oppmerksomhet ved å være først, samt få en beskrivende tekst, mens resten kommer under under tekst. Problemet er logoene, som varierer i form og “kraft”2. Problemet oppstår når en logo gjennom sin utforming blir mer “kraftig” enn de andre når bredden på dem er like (kan for eksempel være at logoen er høyere, noe som gjør at den tar mer plass, og dermed ses bedre). For å motvirke dette forandrer jeg enkeltvis den logoen det dreier seg om, med å forandre på bredden. Jeg trodde jobben var gjort. Men nei, viser seg at endringen ødelegger presentasjonen gitt i nyere versjoner av IE. Jeg som sitter på min kjære mac hadde sjekket siden i IE5.5, og levde i min drømmeverden, men akk, slik var det ikke…
Dette eksemplet er et av utallige, og illustrerer en designers problemer i utbyggingen av nye nettsider. Kompatibilitetsspørsmålet gjør, for min del, at gleden med å designe nettsider nesten kveles i uroen om siden fungerer i alle tenkelige nettlesere. Og spørsmålet om nettsiden kommer til å fungere i fremtidige versjoner av nettlesere gjør det ikke noe bedre (heldigvis er ikke eksempelsiden min aktuell særlig lenger enn til og med SID2008 går av stabelen og evt. en begrenset tid i etterkant).
Hva er så løsningen for problemet med fremoverkompatibilitets? A List Apart-artiklene tar for seg løsningen Microsoft foreslår, som er å låse sidene til bestemte nettlesere. Dette gjør jobben for nettlesere enklere, som ut fra denne opplysningen kan tolke siden slik den skal gjøres. Om en nettside mangler denne informasjonen, så vil nettleseren gjøre så godt den kan med den har, noe som jo forsåvidt er tilfellet per dags dato. Den har noen hjelpemidler på veien, men jeg vil ikke gå inn på det her.
Denne løsningen virker for meg fornuftig, siden det betyr at jeg kan låse mine sider og dermed slippe å gjøre noe mer med sidene i all overskuelige fremtid. Det avhenger selvfølgelig igjen at jeg kan stole på at nettleser-produsentene tar i bruk låsemekanismen. Og det selvfølgelige spørsmålet er om man kan gjøre dette?
Noter