Bjørn Stærk er kanskje en av Norges mest ansette bloggere, og jeg har etter beste evne prøvd å lese det han har skrevet. Jeg sier har prøvd, for tekstene hans kan bli ganske lange iblant. Men i de tilfellene jeg har fulgt tekstene ut, av den enkle grunn at innholdet har fenget interessen min lenge nok, så har jeg alltid sittet i etterkant med en følelse av at jeg er litt rikere på kunnskap og inntrykk.
Hans nyeste tekst er velskrevet og interessant, og omhandler hans tilnærming til bibelen. Allerede i tittelen erklærer han noe av premisset for tilnærmingen, nemlig at han er en ateist. Men jeg ble faktisk positivt overrasket innover i teksten, da jeg innså at han ikke tilla seg i rekken av krasse kritikere av bibelen. Som han selv sier, det er sagt mye rart og flaut i bibelen, men dette er vel diskutert og legger ikke mye til i kritikken av boken. Han erklærer sin situasjon som opportun i tolkningsøyemed, da han ikke er bundet av religion i sin lesing, og også siden han ikke er ute etter å “ta” bibelen.
Teksten går mye ut på hvilke tilnærmingsmetoder det finnes til bibelen, som han deler opp i fem kategorier. Det er de som leser bibelen for å styrke opp sin tro; de som tråler igjennom tekstene for å skaffe materiale til sin kritikk av religionen; de som ser på bibelen som historiske tekster; de som anser bibelen som et vitnesbyrd for dem som har skrevet tekstene og de som tekstene var myntet på i sin tid; og til slutt de som rett og slett ser på bibelen som litteratur.
Men min omtale av teksten er ikke nok til å gi bildet av hva Bjørn ønsker å formidle. Du må selv lese teksten for å få hele inntrykket. Det er absolutt noe jeg vil anbefale deg å gjøre (her er enda en lenke til teksten, om du ikke gidder å gå opp til den forrige=).