Forleden leste jeg kronikken Redaktørenes verbale vold, en meningsytring av Jarle Aabø. Han angriper trenden i norske nettforum hvor det er fri flyt av informasjon, altså at folk kan skrive inn meninger anonymt og uten sensur. Han syns det er uansvarlig av norske redaktører å tilby denne formen for debattform. Det pekes på at avisene har moderatorer som modifiserer og setter retningslinjer for debatter som svinger av temaet, eller som blir såpass intense at argumentene forsvinner i et hav av søppel. Men Aabø sier videre at disse ikke gjør jobben sin ordentlig.
Internetts desidert største tveeggete sverd er folks anonymitet. Nettbrukere surfer rundt frie for muligheten til f.eks. staten å sjekke hva du driver på med. Nå skal det sies at det finnes flere forsøk der ute som prøver å kartlegge folks nettaktiviteter, som f.eks. Google Search History, men i de tilfeller hvor denne historikken faktisk knyttes til en bruker og ikke en ip-adresse så er det for det meste frivillige tjenester. IP-adresser er i de fleste tilfeller ikke gyldige måter å spore maskinbruk tilbake til enkeltpersoner. Det er dog ikke alltid tilfellet, og det finnes flere eksempler på det. På tross av at flere og flere interesseparter prøver å spore nettaktivitet tilbake til enkeltpersoner, så er denne egenskapen det som har skapt rammene for den nettbruken vi har i dag.
Anonymitet er en viktig mulighet å ha i media. I de tilfeller hvor folk føler at publisering av deres navn til en tekst – det være seg på grunn av tekstens kompromiterende eller kontroversielle natur – er en uting for dem, må de kunne få tilegne seg denne egenskapen. Dette bør også gjelde muligheten til å kommentere andres tekster. I lys av dette har store nettforum som VG og i kommenteringsfunksjonaliteten til Dagbladet alle de rette egenskapene. Du må logge inn for å kommentere, problemet her oppstår i det er ikke noen faktisk kontroll på at du er den du sier du er.
Fallhøyden for anonymiteten er høy, det ser vi når misbrukene begynner å hope seg på. Misbruk kommer i form av ytringer som ikke står i sammenheng med diskusjonene som pågår. Man snakker da gjerne om diskusjoner som flyter ut og hvor moderatorer til slutt må stenge av fordi debatten har fjernet seg for langt fra temaet som var i utgangspunktet. I kjølvannet av denne tendensen – som ser ut til å øke dag for dag – har det oppstått nye ord som trolling, flaming og hitling. De to førstnevnte er generelle ord for poster som har for øye å diskreditere andre gjennom usaklige sammenligninger og/eller saksopplysninger, som ikke nødvendigvis har basis i sannhet. Det sistnevnte er en mer spesialisert form av de førstnevnte, nemlig det at sammenligner motparten med Hitler og/eller nazipartiet.
Det ser ikke ut til å være noen løsning for forsøplinga som tar sted i nettforum. Man kan øke terskelen ved å vanskeliggjøre registreringsprosessen, men dette vil bare gå ut over den seriøse nettbrukeren som faktisk ønsker å komme med sin mening til saken. I verste tilfellet er registreringsprosessen så omfattende/vanskelig at personen ikke klarer/gidder å gå til bryet med å få ut sin ytring. Problemet med registreringen er som tidligere nevnt at det ikke er noen legitimitetskontroll. En måte man kunne se for seg dette var at man matet registreringsskjemaet med sin e-signatur, en signatur man har på smartkort (som f.eks. Norsk Tipping-kortet). Problemet her er at folk flest ikke har smartkortleser. En annen løsning på legitimasjonsproblemet er at folk f.eks. må oppgi personnummeret sitt. Men her begynner “løsningen” å bli for kontroversiell og problemene står i kø, som f.eks. identitetsforfalskning. Ikke minst annulerer løsningen en av nettets grunnleggende egenskap, som jeg tidligere beskrev som et tveegget sverd.
Et av poengene jeg vil frem til er at om Aabøs kritikk skal følges opp så beveger vi oss inn i et gråsoneområde. Han argumenterer for at kontrollen av innlegg skal bli strammere og at nettforum skal oppgi sin regel om fri flyt av informasjon. I første omgang vil dette føre til en forsinkelse av debatter, siden alle innlegg må godkjennes. Ikke minst øker dette moderator-oppgaven betraktelig og forumene må påkoste seg flere personer til jobben, en kostnad ikke alle forum kan påkoste seg.
Til slutt vil jeg sette spørsmålstegn ved moderatorenes rett til å fjerne innlegg. Moderatorene rettferdiggjør sin oppgave med at moderering må til for å ha saklige diskusjoner fri for søppel og upassende. Men i hvilken grad bestemmer moderatoren hva som er passende? I denne problemstillingen er det passende å spørre seg “hvem er det som eier informasjonen i innleggene?” Er det eieren av forumet, den som driver og drifter nettstedet, eller er det brukeren som gir sin ytring. Dette er et viktig spørsmål, siden det sier noe om i hvilken grad innlegget har rett til å komme frem gjennom moderatorens nåløye. Et annet spørsmål som må stilles er hva som skjer når moderatoren får et innlegg som går imot hans/hennes livssyn og/eller rett og slett er upassende i forhold til moderatorens meningsgrunnlag. Spørsmålet jeg stiller er “Hvem modererer moderatoren?”
I motsetning til Aabø setter jeg min lit til nettbrukerne. Jeg er enig i at forum og blogger må legge opp løpet gjennom retningslinjer som alle kan si seg enige, for så å ha moderatorer som sørger for at disse retningslinjene overholdes. Men til syvende og sist er det nettbrukerne som bestemmer om de vil lese innleggene og kommentere og i det hele tatt benytte seg av forumet (sånn sett kan man teorisere om en naturlig lov finnes: et forum forsøples med upassende innlegg og moderatorene gjør ikke en god nok jobb å fjerne det; nettbrukere blir lei og slutter å bruke forumet; forsøplerne får ikke lenger oppmerksomheten de søker og slutter også å bruke forumet; forumet står enten for fall eller klarer igjen å få popularitet). Forumets formål i det henseende er å legge opp til at nettbrukerne får enkel tilgang til aktuell informasjon.
Jeg har i denne teksten bevisst unngått temaer som spam av ikke-menneskelige faktorer. Dette fordi det da er snarere snakk om tekniske løsninger (spamfilter, registrering, validering, etc) fremfor etiske dilemmaer. Jeg har også latt være å snakke om hva som er blitt gjort av arbeid mot trolling/flaming. Sistnevnte er et tema jeg vil skrive om ved en senere anledning.
Oppdatert 24. april: For dem som synes dette er interessant lesning, så anbefaler jeg å sjekke ut Nettdebatter blir redigert av Nils E. Øy i Aftenposten