Du har garantert sett de merkverdige elementene brukt i noe av Hovefestivalens promoteringsmateriell. Det er ganske slående for hvordan livet føles når festivalen tar over og forandrer øya til et enestående kultursted fylt med konserter, andre evenementer og kunst.
For Toffen og gjengen har gjort det igjen. Selve området hadde fått en ansiktsløft fra fjoråret, nesten 100 forskjellige band og artister var satt opp, rundt 55 000 publikum var innom, og over 70 000 liter øl ble konsumert. Det er resultater som beviser at Hovefestivalen er kommet for å bli.
Med så mye unnagjort, så er det vanskelig å få kritikken på alt riktig. Jeg velger derfor å starte fra en kant, og begynner med det dårlige.
Det negative
- Området
Jeg har miksa følelser om bruken av og tilstanden på arealet på Hove. Mye var forandret fra fjoråret, noe som hovedsaklig var bra (kommer tilbake til dette). Men jeg savnet mer boder og valg på den store grusplassen, hvor de hadde landsby i fjor, og hvor de i år hadde inngang til camping (med mulighet til telt på grusen) og festival. Stedet er såpass sentralt i forhold til campingen, at det hadde vært deilig med litt mindre gåavstand.
.
En annen svært negativ ting, og det kommer vel ikke som noe sjokk, er avfalls- og latrinehåndteringen. Det var godt med latriner rundt forbi, men ikke sjeldent kom jeg til en som var drite ned, og alltid kom jeg til intet toalettpapir. Nå er det en kjennsgjerning at man tar med seg toalettpapir på festival, men når mangelen er gjennomgående for hele festivalen så er det for dårlig. At de besøkende er dårlig med avfallet sitt er selvfølgelig ikke noe overraskende, og der jeg bodde på miljøcampingen var det som regel bra, men jeg så mange steder hvor det fløyt over gang på gang.
.
Det viste seg også at camping Nord heller ikke i år klarte å holde vekk vannstanden når det spruta som verst natt til fredag. Gjørmen steg, og teltene sank. Ettersom jeg leste at dreneringen var høyt prioritert i dette området dette året, så skuffer det meg litt å se dette. - Programoversikt
Hovefestivalen var gjennomgående flinke til å informere om forandringer i programmet, hvis du hadde lagt deg til i mobiltjenesten dems. Jeg nøt godt av dette (selv om The Teenagers ble forsinket, og jeg ikke fikk beskjed om dem), men det må ha vært vanskelig å få med seg at det skjedde forandringer før man var på stedet om du ikke brukte tjenesten. Jeg registrerte en skjerm med programoversikt, ellers noen meldinger i ny og ne på mobil-ladestasjonene.
.
Jeg savner også en oversikt til de ikke-musikalske arrangementene på Hove. Det var veldig moro å vandre rundt, og plutselig se to gjenger kledd i gult og rosa kjempe mot hverandre i “performance”. Veldig sært. Men etter å ha surra rundt en del, så forsto jeg at det var et enormt tilbud utenfor konsertene, og dette så jeg, og har fortsatt ikke sett, noe program over. Det var noen beskrivelser bakerst i den store Hoveboka, men var heller sparsomt med klar tidsoversikt. - Lineupen
Festivalavisen skrev selv om dette, og proklamerte det som en av de mest sentrale tingene Toffen og gjengen må ta tak i til neste år. Selv om kvantiteten og kvaliteten på bandene var veldig god, så manglet Hovefestivalen headlinere. Det var enten Jay-Z eller In Flames (og kanskje Bad Religion) som sto som klare favoritter blant folket, men utover det var det lite store, kjente band. Det er synd å trekke dette fram som noe negativt, for bandene som var med presterte til tider guddommelige på scenen.
.
Det at headlinerne sviktet, gjorde at Hove(d)scenen aldri ble helt stappfull. Og det er synd for en slik scene, som tross får en magisk stemning når solen står på hell og publikum har fylt sletta til randen, slik det skjedde på Queens of the Stoneage i fjor. - Pengeuttak
Det var generelt lite behov for pengeuttak, etter at man hadde skjønt hvor få uttaksterminaler det var. Én minibank og én butikk. Du kunne kjøpe øl med kort, noe som var helt nødvendig, men når ingen av matbodene (med unntak av lapskausboden) og merchandisebodene tok kort, kunne det bli ganske frustrerende til tider, når man må stå halvtime-time for å få ut penger. - Sikkerheten
Jeg hadde aldri problemet med å føle meg trygg på Hove. Men jeg er stor og mann. Historier om at folk sniker seg lett inn på området, menn som sitter i skogen og titter på jentene som ikke vil vente i dokø, og det at to ipod-er ble stjelt fra teltet vårt i løpet av uka, bekrefter for meg at det er noe som står igjen før det er på et veldig godt nivå.
.
Det faktum at jeg selv ble sprayet ned av en fjott med boksmaling, gjør ikke saken bedre.
.
Med det sagt, så skal sikkerhetsvaktene og politiet ha ros for at de klarer å holde nivået på det det er, for jeg er sikker på at det kunne ha vært mye verre.
Det positive
- Landsbyen
Det var et veldig godt valg å legge bodene til skogen (men som sagt savna jeg utvalg på den store grusplassen og). Det var deilig å gå gjennom bodene på vei til og fra scenene, eller når man bare tok seg en tur for å utforske områdene. Følelsen av skog og natur, og Hovefestivalen som en del av det, ble satt i perspektiv og forsterket av dette valget. - Amfiscenen
Det er ingen tvil om hvilken scene som står for meg som den beste i løpet av uka. Utformingen setter tankene tilbake til oldtiden, da man måtte designe arenaene for å skape best mulig akustikk, og lyden sitter som et skudd (med et unntak, som jeg kommer tilbake til). Når solen går ned og solen steiker mens riffene og trommene ruller over publikum, det finnes ikke noen andre ord enn magisk for denne følelsen.Det skal selvfølgelig også sies at lineupen på denne scenen var fantastisk. - Teltet natt
Min store overraskelse i løpet av festivalen. Teltet bød på en rekke elektroniske artister på nattestider (dvs fra 22 og utover), og stemningen her var fantastisk. Hadde en rekke gode erfaringer med bartenderne, som danset med musikken, og alt var bare gjennomført deilig. - Matutvalget
For en matentusiast som meg så er det viktig med god mat på festival. Dette sørget utallige boder for, fra økologisk burger til lapskaus, taco til sushi (i plastfat), pizza til baguetter, etc. Jeg vil tro det var noe for alle, og det skal de ha cred for. Personlig forelsket jeg meg i den økologiske burgern, som hadde veldig godt kjøtt, dekket med ost, og i et fantastisk brød (ikke av den vanlige typen, men husker ikke navnet på det nå). - P3-scenen, oslolosen og litteraturscenen
Opplevelsene mine på disse stedene er relativt begrenset (to opptredener av Radioresepsjonen, et knippe uttalelser fra Harald Eia, og intervju på litteraturscenen), så jeg kan ikke sette de høyere på listen. Men hadde jeg vært der mer, hadde de garantert sneket seg oppover, for kvaliteten var generelt høy, og minnene sitter sterkt i hodet fra de villeste tingene (f.eks. streakere som løper forbi Radioresepsjonen, og en sprø, sprø dame som analyserer tekster i toxic punk, og som tar helt av når de begynner å snakke om Anal Cunt, med en veldig kul prat om feminisme i forkant;)). - Transporten
Transport kommer ganske langt ned på listen over det positive, for det grenser til det negative. Når jeg kom til Harebakken på mandag gikk transporten rimelig knirkefritt frem til Hove. Det gikk med minibuss til Arendal sentrum, båt fra havna til Tromøya, og så med buss igjen til festivalinngangen. Men før det hadde jeg ventet nesten en time på bussen som gikk fra Risør til Arendal. Dette er vanskelig å kritisere arrangørene for, siden det tross alt var buss-selskapene sitt ansvar.Og når alt kommer til alt, så syns jeg arrangørene skal ha cred for at de klarte logistikken med 55 000 gjester i løpet av en uke, til en øy som bare har en hovedbru, rimelig smertefritt.
Konsertene
Man kan ikke skrive om Hove uten å dra frem musikken. Jeg var innom en rekke fra jeg kom sent på mandag til jeg dro lørdag formiddag. Her er listen over mine minneverdige opplevelser.
The Loved Ones!
- Flogging Molly (Amfi)
Ølrockerne fra Irland reiv med seg folket fra første riff. Folk danset og lo, svingte seg etter de irskinnspirerte låtene, og koste seg generelt utrolig mye. Jeg satt ved Amfibokstavene og koste meg vilt med rytmene. - Dimmu Borgir (Amfi)
Det norske hardmetal-bandet står ikke høyt i kurs på min daglige spilleliste. Men når DB entrer scenen natt til torsdag, og setter i gang sin melodiøse, beinharde metallåter, kan jeg ikke annet enn å hengi meg til rusen disse godt erfarne og lydsterke karene gir med sin musikk. - WE (Amfi)
Enda et band som ikke ligger høyt på min spilleliste. Men for en liveopptreden! Livet, været, stedet, stemningen! Helt fantastisk! - The Teenagers (Teltet natt)
Franskmennene var de første til å virkelig vise meg hva Teltet var skapt for på nattestid. I første omgang forsinka, men med et heftig publikum, løfta de taket til de måtte gi seg i 3-4 tiden (arrangørene kom og sa de måtte gi seg). - MSTRKRFT (Teltet natt)
Der The Teenagers ga seg på mandag, fortsatte kanadierne livet på onsdag (tirsdag ble brått avbrutt av tidligere nevnte spray-angrep). - The National Bank (Amfi)
Å avslutte uken med nattkonsert med Thomas Dybdahl og gjengen, og med en god venninne i armkroken, er noe som ikke skal legges i glemmeboka med det første.
I Like!
- Killswitch Engage, Cavalera Conspiracy og Bullet for my Valentine (Amfi)
KE føyde seg inn i rekke av metallrekka som gikk på onsdag kveld, og skapte en fantastisk stemning.
.
Brødrene fra Brazil m/band (Cavalera Conspiracy) lagde mye moro, og avsluttet metalkvelden på Amfiscenen storslagent. At sønnen til trommisen fikk slå seg gjennom et par sanger var også helt fantastisk å se på.
.
Jeg har aldri vært særlig stor fan av Bullet, men de hadde en sterk opptreden, og gjorde seg verdig som medlem av metallrekka. - MGMT og Truls & The Trees (Hovedscenen)
De startet konsertrekken tirsdag på Hovedscenen, og startet en veldig god kveld. - N.I.C.(Telt natt)
Da The Teenagers ble utsatt, steppet dette bandet inn, og satte liv i folket. Jeg var noe skuffet, da jeg hadde gledet meg en stund til førstnevnte band. Men N.I.C. gjorde et utrolig godt show, og jeg angrer på at jeg ikke holdt ut konserten, da jeg hørte at de faktisk hadde en del vokaler mot slutten (grunnen til at jeg stakk var at jeg ble lei av å bare høre synthene). - Goldfrapp (Amfi)
Jeg hadde ikke hørt noe særlig fra Goldfrapp, men da de spilte noen av hitene husket jeg dem fra radio. Og de spilte mye god musikk, og det var deilig å sitte på Amfi og høre dem. - Neon Neon (Teltet natt) og Klubbsju/Mixhell (Bunkern)
Begge band var ukjente for meg før festivalen, men en kamerat av meg tipset meg om NN tidligere, og interessen for sistnevnte våknet da det ble fortalt at ene av brødrene i Cavalera Conspiracy var Mixhell. Begge dj-gruppene kjørte noen vanvittige show, og temperaturen i både teltet og bunkern var høyt da de spilte. - Slagsmålklubben (Teltet natt)
Jeg hadde hørt noe av musikken deres før festivalen, og konkludert med at de var kule, på en meget sær måte. Men da jeg entret teltet merket jeg at de var noe helt annet live. Bassen satt godt i magen (og beina), og rytmene bygget godt opp under deres heller sære synth-musikk. - The Raconteurs (Hovedscenen)
Jack White gjorde rent bord for de oppmøtte, det hørtes rett og slett veldig bra ut. - Animal Collective (Amfi)
På vei tilbake fra The Teenagers hørte jeg psykedeliske lyder fra skogen. De var suggerende, og trakk meg mot Amfi. Det var lite bass og trommer, men lyden gikk inn i ryggraden min og satte meg ut. Det var rett og slett utrolig deilig (samt at jeg var meget full, noe som nok bygget opp under trance-følelsen min=)). - Animal Alpha (Amfi)
Animal Alpha ble små i forhold til sine etterfølgere, Flogging Molly, men i henseendet var de et meget godt oppvarmingsband. - Hellacopters (Hovedscenen)
Jeg har vært på konsert med Hellacopters tidligere, og de skapte bra show da og. Var gøy å høre på. - Saramanga Six (Amfi)
Gøy og god musikk, overrasket meg veldig positivt.
Meh (les: helt ok prestasjon)
- In Flames (Hovedscenen)
IF var et av bandene jeg gledet meg mest til i løpet av festivalen, men de innfridde ikke helt forventningene. Det kan også ha noe med at jeg ikke fikk meg meg hele konserten, da kameratene jeg var med ikke følte seg så gode, og ville gå… - Jay-Z (Hovedscenen)
Sorry, ikke min type musikk. Men det var kult når han kjørte igang mix fra Prodigy – Smack My Bitch Up. - Duffy (Amfi)
Slo meg aldri helt. Var da heller ikke særlig lenge på konserten. - Beck (Hovedscenen)
Følte at han var oppskrytt, opptredenen var rett og slett kjedelig - Behemoth
Bråk…=P Men en del gode partier. - Sigh & Explode
En kar hoppet rundt i rosa skjorte og med en rosa ledning festa til mikrofonen. Kjedelig musikk.
BAD!
- Bad Religion (Amfi)
En nedtur fra første sang… eneste skikkelig dårlige musikkerfaringen jeg hadde. Legendene klarte faktisk å vanære Amfi med sin opptreden. Nei nei.
Konserter jeg gjerne skulle hatt med meg (og grunnen til at jeg ikke fikk dem med meg)
- Les Savy Fav (var såvidt kommet, visste ingenting om dem, men herregud for et sceneshow vi fikk se på p3tv sin storskjerm senere)
- The Kooks (nedspraya…)
- Panic at the Disco (nedspraya…)
- Avenged Sevenfold (nedspraya…)
- The Wombats (nedspraya…)
- Thom Hell (drakk=))
- Band of Horses (tror jeg drakk på campen=))
- Tommy Tokyo (var på p3tv-scenen)
- Don Juan Dracula (drakk, ventet på venner)
- Satyricon (drakk=))
Dette var altså min erfaring fra Hove, og det er ingen tvil om jeg vil tilbake neste år. Nå får vi se om det blir noen flere festivaler i år, jeg håper på Skralfestivalen, men vi ser hvordan det går.