De som følger med på den amerikanske presidentkandidat-prosessen eller utviklingen av evenementer innenfor videoblogging har trolig fått med seg CNN/YouTube-debattene. Om ikke har du kanskje fått med deg Aftenpostens eller Dagbladets dekkning av evenementet. Massedebatten er den første i sitt slag på den måten at spørsmålene kommer gjennom videoopptak fra brukerbasen til YouTube, som i stor grad består av amerikanere. YouTube har fått mye oppmerksomhet for dette, siden politikere har fått øynene opp for denne formen for kommunikasjon, og i større og større grad bruker presidentkandidatene det som vervings-/promoteringsmaskin. YouTube legger det også til rette for dem gjennom kanaler som YouChoose. En av de store sakene har da vært hvilken presidentkandidat som har flest abonnenter.
Men i går gikk altså CNN/YouTube Debates av stabelen, som var en massedebatt mellom de demokratiske presidentkandidatene. Som et samarbeidsprosjekt mellom CNN og YouTube ble det vist på CNN, noe som gikk veldig bra, seermessig sett. En rekke spørsmål ble stilt, 39 i alt (vel 37, siden 2 av dem i utgangspunktet ikke ble besvart). Og det gikk raskt i svingene. Litt for raskt spør du meg. Som regel har hver kandidat 1 min til å besvare på direkte spørsmål, mens spørsmål som ikke involverer dem direkte får de 30 sek å svare på. Antall kandidater som besvarte spørsmål varierte fra 1 til 5, og hele opplegget bar preg at man skulle få så mange spørsmål unna på raskest mulig tid.
Dette er ikke rart, i for seg. TV-showet hadde 2 timer til disposisjon, og skulle gå over et spenn av spørsmål. Det var nok også smart å begrense kandidatenes tid til å besvare spørsmålene, siden de var raske til å strekke tiden for å bringe mest mulig av sitt budskap ut. Veldig bra var det at en del av folkene som stilte spørsmålene også hadde møtt opp på debatten, og således kunne følge opp svaret fra kandidatene med et motspørsmål. Dette satte en helt ny egenskap til massedebatten, da debattantene ble mer eller mindre tvunget til å gi klare svar (iblant presset til å si ja eller nei), og ikke gjorde seg bedre ved å svare unnvikende.
Konseptmessig likte jeg opplegget meget god i det at enkeltindivider kunne stille spørsmål direkte til kandidatene. Dette slo veldig godt ut da spørsmål 9 kom opp, da spørsmålet var om kandidatene støttet ekteskap mellom like kjønn. Spørsmålet ble stilt av to kvinner som ønsket å gifte seg, og nettopp derfor ville ha kandidatenes mening om det. Gjennom denne vinklingen får man spørsmål som er både personlige og allmennt interessante.
Det som ikke var så bra med opplegget var at det måtte spille innenfor tv-showets rammer. Alle kandidatene fikk ikke svare for seg, og noen fikk mer tid enn andre. Dette ga Mike Gravel klart uttrykk for da han følte seg neglisjert i forhold til de mer populære kandidatene. Avslutningsvis sier han “Follow the money, ’cause it’s politics as usual that you see!”. Tidligere har jeg gitt uttrykk for min interesse for Gravel, så for å sjekke om det var noe i hans frustrasjon førte jeg opp antall ganger hver kandidat fikk tale i løpet av showet. Her er resultatet (kan se opptellingen her):
Obama: 20
Biden: 12
Kucinich: 10
Clinton: 15
Gravel: 10
Edwards: 15
Dodd: 11
Richardson: 13
Obama fikk tale dobbelt så mange ganger som Kucinich og Gravel. De som fikk mest talesjanser (det skal sies at jeg ikke har sjekket taletid hver kandidat hadde på showet, så mye gadd jeg ikke å legge i det her=) var Obama, Clinton og Edwards. I mine øyne er ikke dette overraskende, da de gjenspeiler mediadekkningen som har vært rundt kandidatene ellers. Her i Norge er det iallefall ingen tvil om at det er de to førstnevnte som har fått mest dekkning, noe som til og med vises i overnevnte artikkel av Aftenposten, der begge er de eneste som blir nevnt. Uten at jeg kan dokumentere påstanden har jeg også inntrykk av at Edwards har god omtale i statene, noe pga hans kone som har kreft, men som likevel ønsker ham med i kappløpet og støtter ham hele veien.
Jeg har ikke fulgt rådet til Gravel om å følge pengene (noen som har gjort? lenker?). Men tallene viser at det er noe skurr i opplegget. Det kan godt være at de tre kandidatene som fikk mest talesjanser fikk det nettopp pga at de har vært mest i media og derfor har fått størst interesse av den amerikanske befolkning i sine spørsmål. Men dette mener jeg ikke er en unnskyldning i en debatt hvor presidentkandidatene i utgangspunktet skal ha like stor tyngde i sine utsagn. Jeg syns at alle burde fått taletid til å svare på spørsmålene som var åpne for alle. Dette ville forlenget showet betraktelig, men med den sjansen man har (alle kandidatene er samlet tross alt), er dette noe man burde fått til.
Et annet element ved CNN/YouTube-debatten jeg syns er negativt, er prosessen der spørsmålene til showet ble valgt ut. Dette ble gjort av en gruppe mennesker, og er ikke et resultat av den demokratiske valgprosessen (f.eks. at folk kunne stemme frem videoer). Argumentet mot dette var at kandidatene da kunne være mer forberedt til spørsmålene, siden de kunne se hvilke som var populære og trolig ville komme på showet. Dette mener jeg er ugyldig, da man kan fjerne muligheten for at folk kan se vurderingen, bare at de kan gi vurderingen. Alle spørsmål som sendes inn er med andre ord likestilt for den vanlige bruker, og det er ikke mulig for han/henne å se hvor populært et spørsmål er.
Selvfølgelig har CNN/YouTube rett til å velge spørsmålene som skal vises, siden det er de som arrangerer evenementet. I tillegg er det at det er deres kritiske sans som legges til grunn for utvelgelsen et forsvar mot evt. “spamming” av spørsmål (altså at interessegrupper klarer å få opp populæriteten for bestemte spørsmål). Men dette kan man snu på hodet, og spørre seg om CNNs og YouTubes hensikter er 100% i samsvar med de til debatten. Dette grunner ut i om man stoler på arrangørene, noe som jeg tror seertallene viste at mange gjorde. Det skal også sies at jeg ikke har noen grunner til å tvile.
Hvilke konsekvenser evenementet har på utfallet er uvisst. Hvilken tyngde det teller for og imot er også vanskelig å si, spesielt siden det tross alt er en stund til presidentvalget enda. Men det er ingen tvil om at den trenden som er på gang på YouTube er spennende og potensielt stort. Det vises i tilhengerne og pådriverne (har nevnt James Kotechi tidligere, som er en aktiv, politisk videoblogger), som aktivt former, setter nye trender og provoserer frem svar. Men det som er virkelig er spennende er om politikerne selv fremover vil være med på denne prosessen.
En ønsket fremtid, i mine øyne, er en tid hvor sosiale nettsider som YouTube blir brukt aktivt av politikere for at de skal kunne debattere med utgangspunkt i enkeltmenneskers problemstillinger, og hvor de kan komme med sine synspunkt på hva som er rett og galt. For jo mer man har av dette materiale, jo mer kan man danne seg et bilde av kandidaten. Det kan selvfølgelig gå i begge retninger (selv om politikerne nok vil gjøre hva de kan for at det skal bli et positivt bilde), men jeg tror ikke at det å justere inntrykket av det til tider forskjønnede, politiske livet er noe negativt. Og om politikerne får en mengde tilhengere via denne fremgangsmåten, så er det lønn for strevet.
Er CNN/YouTube Debates et godt supplement for demokratiet? Ja, jeg vil tro det, men det er fortsatt en del å ta i. Det blir spennende å se hva de klarer å gjøre når massedebatten for de republikanske presidentkandidatene går av stabelen 17. september. Jeg gleder meg=) Hva med deg?