Tøyen-dramaet
Jeg har ikke fulgt denne saken i media, men lest gjennom en del innlegg lenket til hverandre. Den kanskje beste teksten leste jeg på document.no. Det som slår meg med en gang er at saken er komplisert. Episoden som ser ut til å ha vart i underkant av en halvtime har mange dimensjoner ved seg, og noen sider har blitt presentert i media, med den spissformuleringen det gjerne medfører, og videre personlige tolkninger av dette. Det som slår meg er at disse tolkningene gjerne er ensidig fokusert på elementer av historien, og gjerne overdramatisert for å få frem poeng til en konklusjon personen gjerne har gjort lenge før saken i hende. Uansett om så, noen av dem sympatiserer jeg med, noen av dem forkaster jeg som forenklet søppel (noe jeg har snakket om en del ganger før).
Jeg har ingenting nytt å legge til saken, jeg vet heller ikke om jeg kommer til å engasjere meg noe i sakens parter (for den saks skyld; om jeg kommer til å følge opp medias dekning). Men jeg føler at det er et poeng i seg selv å kommentere at saken er komplisert. Jeg tror det ble gjort feil av både AMK og familien Tulum; førstnevnte for ikke å ha behandlet situasjonen opp mot en krakilsk familie godt nok, sistnevnte fordi de ikke klarte å holde hodet kaldt. Enkle påstander å ytre, om de er berettiget vil bare videre innsyn i saken vise. Derimot vil jeg berømme politiet, hvis arbeid (ut fra hva jeg har sett på vgtv’s video, samt lest ellers) ble proffesjonelt og godt utført.
Til noen vettug og reell konklusjon kommer ut av saken, får vi bare håpe at debatten kan gå noe respektabel for seg, og at grupperinger ikke misbruker saken til å promotere sine egne meninger.