Published 2007-03-18, originally published at old blog

Da jeg endelig har fullført min første (av tre) semesteroppgave (i det ene faget jeg har denne våren) ser jeg meg tid til å skrive og bable litt igjen.

Først og fremst vil jeg fortelle om opplevelsen jeg hadde da jeg så The Daily Show med Jon Stewart her forleden (jau, mens jeg egentlig skulle bruke all min tid på oppgaven). For dem som ikke kjenner programmet kan det kort oppsummeres som en “falsk nyhetssending” som tar for seg politiske begivenheter i og utenfor statene på en humoristisk måte. Som Jon Stewart ganggang har sagt, så kan ikke programmet sammenlignes med seriøse, politiske programmer, men likevel vil jeg påstå at innholdet og poengene som kommer fram er minst like sterke som dem som kommer fram i de andre programmene.

Three Presidents and the Crisis of American Superpower by Zbigniew BrzezinskiEn av disse gangene kom på det nevnte showet, nærmere bestemt det som ble sendt 13. mars. I en rimelig fast spalte (i den betydning at den dukker opp fra tid til annen, men snarere ofte enn sjeldent) intervjuer Jon forskjellige folk på grunnlag av bøker de nylig har gitt ut eller evenementer de har vært med på (et eksempel på dette er Bill Gates som ble intervjuet rett etter lanseringen av Vista). I det nevnte showet var det Zbigniew Brzezinski som nylig hadde gitt ut boken Second Chance: Three Presidents and the Crisis of American Superpower. Mannen hadde jeg aldri hørt om før, og i starten av intervjuet så var det snarere vitsene og “punsa” som jeg så fram til. Men det viste seg snart at denne snart 80 år gamle mannen hadde noe mellom ørene. Jo mer han snakket, jo mer ble jeg grepet av det han sa (hovedsaklig om bokens innhold, som tar for seg hvordan USA har forfalt siden posisjonen som enestående supermakt etter den kalde krigen). Hvordan han ser situasjonen i Irak, hvordan han advarer mot ytterligere konflikt med Iran og Afghanistan og hvordan han ser på presidentene som har vært etter sovjetunionens fall (George H.W. Bush, Bill Clinton og George W. Bush). Det skal også innrømmes at det faktum at han gir sistnevnte Bush F i karakter treffer hjerteroten.

Denne opplevelsen av å ha fått en flik av innsikt i en utrolig manns viten gjorde at jeg sporenstraks søkte meg fram på Amazon og bestilte boken (dette har aldri skjedd meg tidligere). Den skal forhåpentligvis være hos meg innen en måneds tid. Jeg gleder meg!

Written by Arne Hassel