Jeg vil beskrive et tankeeksperiment som ramlet over meg etter et møte jeg hadde med noen venner av meg på den lokale kaféen/puben. Det kan hende det er fullt av hull og ikke henger på grep, men jeg vil gi det et forsøk. Om noe er det kanskje en start. Det handler om kloning og problemstillinger knyttet til spørsmålet om hva en identitet/personlighet er. For å komme til dilemmaet mitt må en rekke forutsetninger tas, så jeg håper du kan bære med meg.
For det første, la oss si at teknologien til å klone voksne mennesker er tilgjengelig. Akkurat hvordan den funker er uinteressant, men resultatet er at et menneske blir til to helt identiske legemer. Klonen, det kopierte menneske, er altså et fullvoksent individ, og ikke et resultat av noe vekst-akselerende middel.Videre ligger et menneskes minner og instinkt i et sammensurium i hjernen, men likefullt en hjerne som er identisk i klonen. Sammensetningen utgjør den unike personen og skaper dens identitet/personlighet. I det kloningen skjer blir denne summen av kropp kopiert øyeblikkelig, og det er umulig å skille mellom klone og original.
Spørsmålet er så om det er etisk rett å drepe det ene individet? De samfunnsmessige problemene av kloningen er omfattende (personens økonomi er plutselig delt på to, evt. avkom har plutselig flere enn to foreldre, etc), så i det store er det det eneste å gjøre. Men hvem bestemmer hvem av de to som skal drepes? Og har det egentlig noe å si, da de er helt 100% like?