Published 2007-11-30, originally published at old blog

Da jeg omsider har kommet meg etter gårsdagen føler jeg at noen ord om opplevelsen er verdt å få ned. Det som skulle bli en rolig kveld ble en, vel, ok det ble en rolig kveld. Men rolig trenger ikke bety kjedelig, for gårsdagen var langt fra det. Det som virkelig høylyser gårsdagen er konserten med Pow Pow, som hadde release-party i sammenheng med at de har satt sammen albumet Leaving Las Palmas. Jeg og min gode venn Jarle hadde bestemt oss for å sjekke ut arrangementet, og da jeg ikke hadde vært på noen av deres konserter tidligere gledet jeg meg til å endelig få satt noen visuelle inntrykk på lydbåndet jeg hadde hørt tidligere på deres hjemmeside.

Gårsdagens festligheter startet med en tur på sushi-restaurant etter dagens treningsøkt, og dele en pils samt en smakfull middag med treningskamerat Jan Tore. Etterpå gikk turen hjem for skifting, for så å møte med Jarle på Oslo City. Der gikk turen gjennom personalutgangen (Jarle jobber på Clas Ohlson) hvor vi møtte med Roy Viggo, en kamerat av Jarle og hyggelig kar som jeg ble noenlunde kjent med i løpet av kvelden. Deretter beveget vi oss mot Akerselva, for å komme oss tidsnok til konserten. I løpet av turen fikk vi også overtalt Roy til å bli med oss.

Vi ankom Blå rundt halv 10, og det første som slo meg var pynten som var satt opp. Planter av diverse slag var plasser rundt på scenen, ballonger og bananer (?) var hengt opp rundt om forbi, og på en svær skjerm bak scenen gikk det visning av en salig blanding av bilder fra syden, enten det var bilder av dyr, fugler eller ting med tilknytning til charterturisme. En titalls folk sto spredt rundt om, og vi hadde ingen problemer med å finne bord (dvs. blikktønne) hvor vi kunne sitte og legge fra oss tinga. Men raskt etter vår ankomst fylte lokalet seg med folk, og da konserten startet var det stappfullt!

Det er kanskje verdt å bemerke hvordan jeg kjenner til bandet. To (av de tre) gitaristene i bandet er gamle klassekamerater fra Risør, og han var faktisk min mor barnepasser for, da han og familien bodde fem minutter fra huset vårt. Begge to har hatt et til tider fanatisk forhold til sin musikk og gitar, og da sjansen bydde seg med å høre dem Live, måtte jo det bli et faktum. Om bare det å få sett de hårete, huleboeraktige kinnskjeggene til han ene, så var det verdt det. Og det ble et virkelig forrykende show!

Bandet introduserte konserten med å legge opp løpet, som skulle bli en gjennomgang av sangene på albumet, i tillegg til noen godbiter på slutten. Disse godbitene kan jeg bare ressonere meg til var opplysningen om at bandet holdt nachspiel ved Youngstorget etter konserten, for noen ekstra sanger var det ikke. Konserten startet med sangen Europa, hvis åpning minnet meg sterkt om en av sangene i spillet Little Big Adventure, men det var nok bare meg og mine nostalgitanker som slo inn der. Sangen la iallefall løpet godt opp for resten av kvelden, og da Maspalomas ble avfyrt like etterpå, var kvelden i utgangspunktet tilfredsstilt. Ble litt tilbakeslått av Ikaros dog, som var langt voldsommere og til tider psykedelisk enn jeg hadde forventet. Etter å ha blitt litt lamslått, følte jeg for en ny øl (på det punkt hadde jeg vel hatt tre) og en tur ut. Der møtte jeg Roy, som jeg tidligere hadde funnet ut også gikk på informatikk ved Blindern, og nerdeprat forekom hyppig.

Da vi til slutt beveget oss inn fant vi ut at konserten var i sluttingen, og selv om vi hadde hørt alle sangene utenfra, så hadde vi gått glipp av showet. Litt skuffet, men egentlig godt ruset på kvelden likevel, bestemte jeg meg for å kjøpe albumet og prøve på å få samlet inn autografene til bandet. Det gikk så som så, jeg fikk samlet inn to (av fem) autografer. Det, i tillegg til at jeg klarte å tryne på vei opp på scenen for å snakke med ene i bandet, ble kveldens flause. Men jeg har aldri lagt skjul på min klønete fremtreden, så stoltheten tok liten skade av det.

Etter å ha hengt en stund på Blå bestemte Jarle, Roy og jeg å bevege oss mot Youngstorget. Roy ville hjem, men Jarle og jeg ville sjekke ut nachspielet det var snakk om, i tillegg til at jeg ville prøve å snike til meg de siste autografene. Etter litt om og men fant vi stedet, som var fordelt på to rom med bar og sofa i den ene og bordtennisbord i det andre. Folk satt spredt rundt, og Jarle og jeg satt oss ned for å ta del i samtalene. Etter en stund besluttet vi derimot for å ta kvelden, og beveget oss hjemover til ham. Kollektivtrafikken hadde sluttet å gå, og jeg følte lite for å ta taxi til Kringsjå. Hjemme hos Jarle var det derimot øl å få, og det at han hadde Oblivion, som jeg har lenge har hatt lyst til å spille, gjorde natten perfekt. For med stout tilgjengelig, og rollespill å spille, gikk natten fort, og jeg hadde ikke sovet noe før jeg sa farvel til Jarle (som hadde sovet) og vandret for å ta t-banen som hadde startet igjen.

Jeg sovnet raskt etter å ha kommet inn døren, og sov litt for lenge. Så nå er det på’n igjen med lesing til eksamen. Wish me luck!

Written by Arne Hassel