Jeg er her. Dette er min 6. dag som beboer på Kringsjå, og min evt. 5 dag med sosial, festlig samkomst. Min far og jeg dro inn på lørdag med bilen fylt til randen med møbler og klær. Den ble enda mer fylt underveis da vi dro innom Ikea og kjøpte noen flere møbler. Pappa er ikke særlig glad i å kjøre i Oslo, med sin til tider innfløkte trafikksystem og enda mer til tider frekke bilister, så det ble litt forvirring og forfjamsing før vi endelig sto framme ved byggningen jeg trolig skal tilbringe mye av min tid det neste året i.
Etter mye om og men hadde vi fått alt opp. Jeg trumfet ved å raskt miste adgangskortet til byggningen, som senere viste seg å ha falt blant matvarene da jeg tok opp en pizza til meg og fattern. Pappa var ikke spesielt fornøyd over den bragden, og benyttet muligheten til å innprente at jeg må få mer system i tinga mine. Han er ikke videre begeistret for mine feiler i surring og generelt være glømsk. Ganske festlig med tanke på at han er mye verre selv til tider. Men etter å ha konstatert at vi manglet utstyret til å sette sammen møblene fra Ikea, spiste vi pizzan og pappa dro tilbake mot Risør. Min første gang alene i min nye tilværelse i Oslo.
Jeg startet med å rydde litt, legge ting til side og legge noenlunde opp til et tenkt opplegg jeg hadde om hvordan møblene skulle plasseres. Og etter å ha lest litt i mitt foreløpige prosjekt, Thor Heyerdahl – Mannen og havet av Ragnar Kvam jr., la jeg meg til å sove. Den første natten i den nye tilværelsen.
Søndagen benyttet jeg først og fremst til å sove lenge, jeg hadde tross alt tatt med den store, gode senga! Først oppe i 2-tida, fikk jeg lyst til å være litt sosial igjen. Etter noen raske telefoner beveget jeg meg ned til Harald, en kamerat fra Gjerstad. For å komme dit tok jeg t-banen, som også var noe nytt. Jeg har tatt banen mange ganger tidligere, men først nå følte jeg at måtte begynne å få mer oversikt, ta litt ansvar og lære det som var å lære. Så sånn sett ble turen den første bruken av Oslo Sporveier i min nye tilværelse.
På veien ned så jeg Linda og Richardo på Majorstua, og hoppet av for å hilse. En litt hektisk affære, da jeg i tillegg til treningstøyet jeg skulle ha med for å trene sammen med Harald, også hadde med maskinen og noe datautstyr som jeg hadde tatt med til ham fra hjembygda. Etter å ha halvveis snublet frem hilste jeg på de andre, og merket meg at de sto i en runding med en gjeng mennesker. Viste seg at Linda, som er NaRO i IAESTE denne sommeren, hadde tatt med Richardo og en del av Oslo-praktikantene for en tur i Frognerparken. Etter litt prat gikk Linda og praktikantene, og jeg ble stående igjen med Richardo, og etter en stund bestemte vi oss for å ta praten videre senere, og at jeg da skulle få med Harald.
På Kringsjå hadde jeg enda ikke fått nett-tilkobling, så jeg benyttet meg raskt av tilgangen hos Harald. Etter å ha fikset en del ting, og fått en rask gjennomgang av AJAX-funksjonene i et av prosjektene på jobben til Harald, Perfect Home, gikk vi for å møte de andre i parken. På vei oppover fikk vi vite at de var på vei til en bowlinghall, og Harald og jeg skiftet da kurs og møtte dem der. Harald hadde på veien lagt til grunn at han var utrolig dårlig i bowling, og at om han skulle være dårlig i dag så var det fordi han spilte så sjeldent (en effektiv strategi for å hindre meg i å mobbe han med noe der altså=). Men da han åpnet med en strike, var det lite i meg som sa at jeg skulle la vær å prøve å spille mitt beste. Jeg kastet elendig! Harald fortsatte med en spare! Etter to runder hadde jeg 7 poeng til sammen. Om noen kunne mobbes til nå, så var det absolutt meg. Men heldigvis snudde lykken seg, og det viste seg at Harald kanskje hadde hatt noe i snakket sitt, siden han presterte å få 3 poeng i løpet av 3 runder. Til sammen vant jeg 105 mot 87 (eller noe sånt, ikke så viktig å huske motstanderns poeng=P), og jeg konstaterte dette høyt og tydelig for Harald, opptil flere ganger, noe han selvfølgelig avviste med sin ‘spiller så sjelden’-retorikk.
Men viktigere enn bowlingspillet vårt var at vi traff igjen de andre. I tillegg til Linda og Richardo var det 5 praktikanter, hvor to var fra Portugal og resten var fra Irland, England og Tyskland. Etter spillene ønsket folk mat, og Harald og jeg foreslo raskt Bislett Kebab, som enhver Oslobeboer/-besøkende med respekt for seg selv må ha prøvd. Som foreslått så igangsatt, men vel fremme var en lang kø det første som møtte oss. Uten særlig gjennomtenkt ressonering gikk vi til naboen i stedet, Bislett Curry Restaurant (eller noe sånt). Harald var litt bitter at vi ikke stilte oss i kø (eller, kom vi på senere, bare gikk til den andre Bislett Kebab House), men ble raskt stille da maten viste seg å være veldig god. Noen av oss, inkludert meg, begynte også med kveldens første øl, og herlig, herlig Frydenlund startet en fin start for meg. Det ble da også den første øl konsumert i min nye tilværelse. Underveis i middagen kom også Karl Petter og ble med i gruppen som hungret etter mat og øl.
Etter maten bestemte vi oss for å fortsette med ølet, og beveget oss til Mikrobryggeriet Oslo. Her lager de sitt eget øl, og assortementet deres byttes ut ca en gang i måneden. Denne gangen hadde de 5 forskjellige øl som gikk fra pils til ale til stout, og jeg bestemte meg raskt for å prøve ut alle. Men av ren idioti utfordret jeg karen fra Irland til å se hvem av oss som fullførte drikkene raskest. Det er vel unødvendig å si hvem som vant… (hint; ikke meg=)
Kvelden tok slutt, og jeg beveget meg til slutt mot Kringsjå. Vel hjemme møtte jeg den tredje beboeren på leiligheten. Tidligere hadde jeg hilst på beboeren nummer 2, men fikk ikke gjort stort mer siden hun måtte av sted. Beboer nummer 3 viste seg å ha mer tid, og vi pratet en god del før vi gikk hver til vårt.
Mandagen startet tidlig, altfor tidlig etter min mening mtp gårsdagens øldrikking. Kvart på 7 dro vi av sted, for Karl Petter, Harald, Marianne (som vi plukket opp i Ås på veien) og jeg skulle til Sverige og kjøpe inn mat og drikke! Det vil si, drikke var ikke hovedpoenget med turen, det var nemlig proteiner og kosttilskudd. Det skal her tillegges historien at reisefølget – utenom meg – er ganske så interessert i trening, og de sistnevnte innkjøpene da er viktige for affæren. Jeg har aldri helt forstått meg på det. Vi får se hvordan det blir med det etterhvert, da både Karl Petter og Harald har erklært at de skal trene meg ’til jeg hater de’ i løpet av høsten. Jeg ser frem til det.
I løpet av turen ble jeg mer og mer stresset, siden jeg hadde en tidsfrist å rekke i Oslo. Informatikkstudentene startet nemlig fadder-opplegget sitt en dag tidligere enn alle andre, og oppmøte var kl. 1 på ifi-byggningen. Det var selvfølgelig en frist jeg absolutt ikke rakk. Men så viste det seg at det nesten var likegreit, da folk ikke hadde kommet seg av sted likevel innen jeg kom, som var en halvannen time etterpå. Opplegget startet med en rundtur på campus, og vi fikk vist hvor vi skulle ha forelesninger og gruppemøter, før vi beveget oss til en gressplen hvor vi skulle ha presentasjonsrunde. Til min overraskelse fungerte navnelekene deres overraskende bra, for da jeg senere møtte folk på RF-kjelleren, klarte jeg å huske en del av dem.
Det skal sies at jeg gjorde noe ganske ustrategisk mtp den nevnte festen på RF-kjelleren. Siden jeg hadde vært i Sverige og var litt sliten og svett, følte jeg for å gå hjem før jeg skulle treffe de andre igjen senere på kvelden. På Kringsjå hadde jeg også noen ærend, bl.a. å fikse internett på hybelen. Da jeg ankom stedet i 8-tiden, var folk i full gang med å drikke og være sosialisere. Jeg kom inn som en outsider og hadde egentlig ingen peiling på hvor folka fra gruppen min var, enda mindre om hvordan jeg skulle komme inn til dem igjen. Det viste seg at en del av de på gruppa allerede hadde gått, men det var ikke noe problem. For skulle jeg bli kjent med nye folk, så fikk jeg heller være litt modig og gå rett på. Så jeg satt meg ned ved siden av en gruppe mennesker som så ut til å diskutere noe, og slengte meg på ved første mulighet. Kvelden viste seg å bli en suksess, og jeg ble noenlunde godt kjent med noen av dem jeg skal studere med, pluss en del andre på instituttet. Da jeg bestemte meg for å trekke hjemover, møtte jeg igjen beboer nummer 3 hjemme på leiligheten, og kvelden ble avsluttet med et gigantisk glass med gin tonic, samt noen gode historier.
På tirsdag skulle jeg egentlig ha møtt opp på åpningsseremonien til universitetet, men jeg sløyfet det. Først og fremst hadde jeg hørt at seremonien var lang, kjedelig og egentlig veldig uinteressant. For det andre var jeg bakfull og ville slappe av litt. Men jeg dro tidlig til skolen, i håp om å skaffe meg studentkort slik at jeg kunne skaffe meg studentkort på Oslo Sporveier. Det viste seg at min betaling av semesterregistreringa ikke var registret av SiO, så kortet måtte vente til senere. Litt snurt vendte jeg tilbake til Kringsjå, hvor jeg møtte beboer nr. 2, og fikk endelig pratet en del med henne. Det viste seg at ho jobbet som nattevakt på TV2, hvor hun jobbet en uke på og en uke av. Hun studerte, spilte en del fotball og var engasjert i en politisk organisasjon som heter ATTAC, så hun ville trolig være ute for det meste.
Senere på dagen møtte jeg Karl Petter og Harald igjen, og ble med på deres fadder-opplegg (de er begge faddere for en gruppe med LAP-studenter fra UV). Jeg hadde vært optimistisk og tatt med meg en flintsteik-bit (selvfølgelig fra Sverige), men det gikk heller dårlig siden de andre bare hadde en spinkel engangsgrill. Menmen, øl ble det nå, og mye ble det. Kvelden gikk ellers med til å utforske UV-kjelleren på Helga Eng, og generelt bli begredelig full og kødde mye med Karl Petter, som han selvfølgelig alltid er *veldig* glad for.
Onsdag morgen begynte jeg virkelig å kjenne at magen var i mot min til nå tre-dagers-fylla. Mer eller mindre beslutsom var jeg på at jeg skulle ta det rolig denne dagen. Den gang ei… i løpet av dagen fikk jeg fiksa ærend som studentkort til skolen og sporveiene, men utover kvelden fikk jeg flere meldinger fra en venninne av meg som ville ha meg med ut. Da hun konstanterte at det var mange kjente der, følte jeg et visst press for å møte opp og hilse. Men først og fremst ville jeg få med meg debatten om Porno og sex, som ble arrangert av Studentsamfundet på Betong. Naturlig nok syntes jeg temaet hørtes interessant ut, så jeg fikk lyst til å sjekke det iallefall. Tilfeldigvis møtte jeg et par kjente fra Risør der, samt beboer nr. 2 og en venninne av henne. Den første timen av debatt var interessant, men da panelet åpnet for spørsmål fra tilskuerne, beveget det seg fort ut i en fadese. Relativt skuffet gikk jeg oppover til ølteltet, hvor flere kjente ventet på meg. Kvelden ble sånn sett en festlig affære, med enda mer konsumering av øl.
Dette er altså dagen etter 4 dager med ølkonsum, konsum som til tider har grensa mot fyll. I dag har jeg møtt den fjerde og siste beboeren på leiligheten, som en jente fra Italia. Ellers har jeg gjort særdeles lite, annet enn å surfe nettet og skrive dette innlegget (som ble i overkant langt=P).
Min erfaring av storbyen til nå er en kombinasjon av spenning, håp og uvitenhet. Til nå har jeg hatt det veldig gøy, truffe mange mennesker og startet å knytte relasjoner. Men til nå har jeg ikke gjennomgått noe av det som kommer til å bli min studiehverdag framover, og dette er jeg veldig spent på hvordan kommer til å bli. Jeg har vært en del rundt på campus og sett noe av det, deriblant datakjellerne, og alt virker gjennomført og bra. Men vil jeg passe inn i denne settingen, hvor jeg tross alt ønsket å yte mitt beste og gjøre det bra rent studiemessig. Det er fantastisk å møte nye mennesker og høre historier, meninger og tenkemåter, men jeg ønsker ikke å engasjere meg så fullt i dette som jeg gjorde på Ås. Ås er et fantastisk sted å studere, og jeg hadde det mye moro der, men det er ikke den type moro jeg ønsker her i Oslo… Sånn sett er alle disse første-gangs-opplevelsene her i storbyen ubetydelig, for jeg er ganske sikker på at jeg enda ikke har peiling på hva jeg har begitt meg innpå…
Tiden vil vise… og jeg kommer sikkert til å skrive her om det=P