Published 2009-03-04, originally published at old blog

Mengden informasjon øker hele tiden. Vi som mennesker prøver kollektivt å samle informasjon, og bearbeide den til forståelse og nytte for oss selv. Med introduksjon av datamaskiner, og senere nettverket som knyttet disse sammen, fikk vi verktøy til å behandle og prosessere informasjon enda raskere og mer effektivt. Vi konstruerer også sensorer som registrerer informasjon vi ikke selv kan beskrive nøyaktig, og behandler dette til å bli forståelig for oss.

I løpet av våre korte liv vil vi bare få tatt inn en minimal mengde av informasjonen som finnes, så lite at det er ubetydelig i den store sammenhengen. Men informasjonen vi får har alt å si for våre liv. Hvordan vi velger å bruke den, hvordan den styrer oss mot mer informasjon, og hvordan vi velger å forenkle alt vi mottar.

Det er sistnevnte som opptar meg i dette innlegget. For vi driver alle med forenklinger, det er umulig for oss å se alle situasjoner i lys i seg selv. Det blir rett og slett for mye informasjon for oss, og det er også slik vi er konstruert fra naturens side. Men det varierer hvor mye vi forenkler, og hva vi forenkler. Og ikke minst hvorfor.

Hvorfor velger noen å forenkle deres inntrykk av muslimer?

Etter Siv Jensens tale om snikislamisering har muslimer og grupperinger av samfunn blant dem fått mye mediadekkning. Og med økt mediadekkning kaster bloggere seg etter, og lenker til medias artikler i fleng. Jeg liker at nettavisene har trackback til disse blogginnleggene, selv om jeg er redd for at de mange ganger blir misbrukt (men den frustrasjonen skal jeg ta for meg i et annet innlegg). Det jeg liker med det er at jeg får mulighet til å se hva enkeltmennesker mener om det som omtales i media-artikkelen. Jeg liker kanskje ikke alltid det jeg leser, men jeg forkaster ikke bloggen av den grunn. F.eks. abonnerer jeg på blogger som jeg til tider syns har ganske uhyrlige innlegg, men forkaster jeg dem av den grunn så kommer jeg aldri til å lære dem å forstå. Men det er visse bloggere og blogginnlegg jeg til tider har vanskelig å forstå.

Jeg ser at det er problemer i invandringspolitikken. Men jeg er redd for at frustrasjonen over de tilfellene (og det må understrekes at det tross alt er enkelttilfeller) hvor ting går dårlig skal gå utover skjebner til innvandrere som gjør det godt her i landet. Jeg er redd for dem som ønsker å forenkle lovverket til den grad at enkeltindivider ikke lenger skal ha noe å si i deres tilfeller. Og det er dette som gjør meg frustrert over enkeltpersoners forenkling av informasjon, og det når de bruker det i det formål å spre deres politiske overbevisning.

Politikk har alltid vært en rotete affære. I et demokrati likeså, selv om vi liker å tro at mekanismene der beskytter oss bedre mot overgrep enn andre styremåter (men igjen; det for være til et senere innlegg). Demokratiet åpner for partidannelser, hvor folk kan enes om saker i grupper, og folket kan stemme frem disse gruppene for å la dem styre samfunnet for seg. Jeg har tro på demokratiet (som det beste alternativet vi har med dagens teknologiløsninger), men frykter et samfunn hvor folket setter all sin lit til partiene. Vi må forbli kritiske, og tenke som individer over hva vi mener er rett og galt.

Så tilbake med dette med snikislamiseringen. I kjølvannet av Jensens utspill har jeg merket en økt tendens til åpenlyst kritiske innlegg mot Islam. Det virker som debatten som har oppstått har skapt en legitimitet blant det å uttrykke seg kritiskt mot Islam. Om listen har blitt mindre for å ytre sine meninger, så applauderer jeg dette, men om respekten for en av verdens største Islam samtidig har gått ned, så er dette dumt.

Ja, jeg mener at Islam skal respekteres. Som religion. Jeg mener at når man snakker om Islam, så må man kunne skille mellom Islam som religion og de utallige samfunn som har den som religiøst samlepunkt. Således er jeg sterkt kritisk til ord som snikislamisering, på grunn av alle de to ordene består av, og hva betydningen av dem legger opp til.

Islamisering

Jeg hater dette ordet. Når jeg hører det får jeg bilde av en bevegelse, en gruppe mennesker som står samlet og jobber for felles mål. Sniking er noe stygt, noe bare feiginger og idioter gjør. Det kan også legges onde følelser i det, at folk undertrykker andre for å fremme egne interesser. Og det er vel ikke til å legge under teppet at mange som bruker ordet snikislamisering til å fremme sine saker, bruker dette for å vise Islam i dårlig lys. Unntaket er dem som tar det opp for å avvæpne ordet.

Jeg fikk i dag en invitasjon om å bli med i Facebook-gruppen Nei til mer Islamisering av Norge. Igjen det ordet. Jeg måtte sjekke hva det dreide seg om. Inne på siden var det lenket til flere grupper som dreide seg rundt ordet, i tillegg til to videoer som jeg vil videreformidle:

Disse to videoene formidler for meg sterke meninger om Islam.  Og, igjen for meg, begge tar utgangspunkt i den feilaktige forenklingen av informasjon. Nemlig at Islam er en gruppe mennesker med kultur som ikke er forenlig med kulturen i vesten.

I tilfellet Pat Condell kan jeg kanskje forstå det. Jeg tror ikke kulturen han ser seg medlem av er godt forenlig med kulturen til de fleste muslimer. Det, tror jeg, har nok mye med hans anti-religiøse holdning å gjøre. Men det betyr ikke at det er umulig for Pat Condell og en muslim å jobbe ved siden av hverandre. Eller bo ved siden av hverandre. Så lenge de respekterer hverandres rettigheter.

Wafa Sultan er for meg en mer interessant person. Det har kanskje noe med at ho er veldig flink til å presentere seg og legge til grunn sine meninger. Historien ho forteller er tragisk, og jeg har ingen forståelse for folk som tillater ekteskap hvor en eller begge parter er under 16 år. Helst ser jeg at man ikke tillater ekteskap før folk er minst 18 år. Men igjen, dette er tema for et annet innlegg.

Historien Wafa Sultan er tragisk, og jeg tror ikke jeg fullt ut kan forstå hva hun har gjennomgått. Men jeg mener fortsatt ho går i en felle når ho erklærer krig mot alt som er del av Islam.

Er det mulig å kreve i seriøse debatter at man skiller mellom Islam som religion, og kulturer hvor Islam er et religiøst samlepunkt?

Jeg håper det.

La oss slutte å bruke ord som islamisering. Ordet er feil. Islamister likeså. Ekstrem Islamisme… Huff… (merker jeg blir oppgitt)

Jeg har kanskje ikke vært særlig god til å forenkle informasjonen jeg ønsker å få frem i dette innlegget. Men om du har spørsmål til temaene jeg stiller over, så er det bare komme med spørsmål i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan for meg. Hvem vet, kanskje du klarer å overbevise meg at Islamisme er en verdensomspennende konspirasjon som skal få alle til å tilbe Allah. Jeg tviler sterkt dog.

Anbefalt lesing:

Written by Arne Hassel