Published 2007-05-02, originally published at old blog

De fleste som leser tittelen til denne teksten vil nok si seg enig i at førstnevnte utsagn er mest riktig. Men om folk vil rettferdiggjøre utsagnet gjennom innsats i form av f.eks. lesing er mer tvilsomt. I det henseendet lever sistnevnte utsagn i sin rettmessige betydning. Alle har vi opplevd og kanskje til og med tatt del i de filosofiske samtaleemner som gjerne oppstår når nachspielet drar inn i de lange timer og hjernen tenker at “jøss, nå tenker jeg eksepsjonelt bra!” Selvfølgelig, i det øyeblikk har logikken for lengst forsvunnet ut av vinduet sammen med en av de utallige flaskene du har tylt i deg.

Filosofi blir på wikipedia definert som

… the discipline concerned with the questions of how one should live (ethics); what sorts of things exist and what are their essential natures (metaphysics); what counts as genuine knowledge (epistemology); and what are the correct principles of reasoning (logic).

Av denne definisjonen vil jeg ta fram spørsmålet om hvordan man skal danne levemåten, etikken.

Grunnlaget for at jeg ønsker å trekke fram dette konseptet kommer fra to tekster jeg har lest den siste uken, nemlig Å være i forandring av Arne Næss og Hva er dannelse i dag av Herner Sæverot. Begge tekster er presentert i Aftenposten og begge svarer på tidligere innlegg i samme avis. Teksten til Næss tar for seg betydningen av forberende prøver/ex.phil. i hans tid og i dag, og forsvarer verdien dette faget har for dagens studenter. Sæverots tekst går mer inn i hva studiets innhold skal ha for den delen som brukes i grunnskolen. Det vil si, han tar avstand fra den formen som var i L97 hvor man konkret definerte hva elevene skulle lese og lære. Han mente at denne formen for retningslinjer begrenset lærernes læremuligheter og kanoniserte læringspotensialet.

Jeg trekker mange gode poenger fra begge tekster, fra alle sider som blir presentert. Jeg er enig i Næss sin mening om at ex.phil. er et viktig studie i den forstant at en student trenger en kunnskapsutvikling på tvers av studieretningen. Jeg er også enig i Sæverot at lærerne må kunne ha frihet i sine læremetoder, siden én bestemt læremetode ikke alltid er den eneste riktige metode å danne unge sinn. For det er dannelse det kommer til i siste instans – utdanning for hjerne og sjel, selvet om du vil.

Dog er jeg skeptisk til ytringene på grunn av det enkle faktum at det funker ikke. Ex.phil. var for meg et grenseløst kjedelig studium som interesserte meg like mye som tannpirkere og det eneste som gjorde at jeg stilte opp var fagets obligatoriske natur. Og jeg er også av den tro at gir du en lærer for mange frie tøyler med tanke på metoder og for mange krav til mål, så vet ikke alltid læreren hva han/hun skal gjøre. Det faktum baserer jeg på utsagn fra min egen mor, som ofte har frustrert ytret seg over “for vage metoder og ugjenkjennelige krav”.

La meg ta problemstillingene hver for seg.

Filosofi som studie

Hvordan man skal få ex.phil. til å fremstå som et interessant fag er for meg vanskelig å si. Mitt inntrykk av dagens yngre studenter er at vi har en generasjon av karakterstrebere hvis opphold på universitetet har et enkelt formål: å få seg en god jobb. Kvalitetsreformen legger løpet godt opp for dette, ved å legge press på studentene om å ta mest mulig poeng på minst mulig tid.

Gitt denne rammen mister ex.phil. tilsynelatende mye av sin verdi. Hvem trenger tross alt filosofi i en utdannelse hvor målet bare er å få seg en jobb uansett? Det er her jeg mener at Ken Robinson sine ord i foredraget Do schools kill creativity? runger igjennom. Selv om konteksten hans er litt annerledes tillater jeg meg selv å konvertere poengene til denne problemstillingen; tidligere visste man hvilken utdanninger samfunnet trengte siden man kunne med stor sikkerhet si hvordan verden ville utvikle seg; dagens samfunn derimot opplever “revolusjoner” mer og mer hyppig, og det blir vanskeligere for høyere utdanning å si hva som vil normen i yrket fremover.

Leger kan nå operere mennesker fra den andre siden av kloden. Lovskrivere og advokater (lovtydere om du vil) får mer og mer overlappende grenser på f.eks. eiendomsrett gjennom internettets ufattelige innvirkning på verdenssamfunnet. Det utvikles hele tiden nye kodespråk og utviklingsmiljøer i dataverdenen, utdannede dataprogrammerer er kanskje den gruppen som ser forandringer i yrket oftest. Listen er lang. Det er grunner som disse som tilsier at en student ikke bare trenger kompetanse i faget, men også kompetanse i seg selv; selvinnsikt, kjenne sine grenser, styrke, svakheter, etc.

Utforming av studiet

Da jeg studerte ex.phil. skjønte jeg aldri helt dette. Jeg sammenlignet studiet med de andre studiene jeg hadde. Ting skulle læres, gjerne pugges og som bevis på at lærdommen var fordøyd leverte man oppgaver. Men siden lærdommen fikk samme konsistens som de andre fagene, skjønte jeg aldri hva ex.phil. dreide seg om. For filosofi er ikke som økonomi. Eller kjemi. Der realfagene tar for seg elementer, tall og andre eksogene konsepter, tar filosofi for seg deg. Dine tanker. Hva gjør deg til den du er?

Om jeg hadde forstått denne vinklingen er det ikke sikkert at jeg ville blitt noe mer interessert av det. Hva har utviklingen av selvet å si for jobben, tross alt? Min oppfatning er at det har alt å si. Hvordan du klarer å te deg i lys av uventede situasjoner, som kriser eller bare generelt uheldige omstendigheter, har mye å si for hvor langt du klarer å komme på en arbeidsplass.

Men den kanskje viktigste grunnen til at jeg viste liten interesse for studiet var studiets utforming. Bøker skulle leses og oppgaver skulle leveres, det var ingenting som skilte seg ut. Dette i tillegg til min misoppfatning av studiet gjorde at ex.phil. ble mildt sagt nedprioritert. Om noe skal gjøres for å vekke til live ex.phil. slik den fremstår i dag er det en kraftig omstrukturering.

Det er ingen tvil for meg at lesing er en viktig del i utvikling av selvet. Men det er grader på hva man får gjort i løpet av et semester. Snarere enn å tråle gjennom filosofibøker der klassiske filosofer får sin presentasjon burde man satse på alternative presentasjonsmetoder. Læreren må ta sin rolle i akt og utlevere sin kunnskap til de yngre sinn. Ytterligere, for å vekke studentenes engasjement, må læringen ta utgangspunkt i forhold hvor studentene kan kjenne seg igjen. Snarere å gå fra tidenes morgen til dagens filosofi, kunne man gått fra dagens filosofi og bakover for å se hvor tankeretningene fikk sin grobunn fra. Snarere å tvinge studenten igjennom en mengde lesing, kunne man heller oppmuntret studenten gjennom hans/hennes engasjement.

Filosofi som utdanner

Tekstene i Aftenposten tok for dannelse. Dannelse av studenter gjennom ex.phil. og dannelse av elever på grunnskolen gjennom læreplanen. Det er ingen tvil om at filosofi er en viktig hjørnestein i alt vi gjør og hvordan vi blir til, men i tillegg til at vi snakker om hva denne utdannelsen skal bestå av er det ingen tvil om at vi nå må snakke om hvordan man skal revitalisere interessen for denne utdannelsen.

Written by Arne Hassel